{"id":6520,"date":"2017-03-10T21:48:52","date_gmt":"2017-03-10T21:48:52","guid":{"rendered":"http:\/\/revistakuvendi.org\/?p=6520"},"modified":"2017-03-10T21:48:52","modified_gmt":"2017-03-10T21:48:52","slug":"mbi-saktesine-e-prof-bejkos-dhe-te-tjereve","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/revistakuvendi.org\/?p=6520","title":{"rendered":"Mbi \u201csaktesine\u201d e Prof. Bejkos dhe te tjereve"},"content":{"rendered":"<p>NGA RAMIZ GJINI,New Jork<\/p>\n<p>Na mbyti kjo \u201csaktesia\u201d me te cilen thuhen te pavertetat, perqeshen reagimet, intrigohen zhvillimet; \u201csaktesia\u201d, qe del nga mendjet e aberruara, te shitura e te perbaltura; \u201csaktesia\u201d qe buron nga profesori, kryetari, deputeti, shefi, poeti, bosi, eksperti, djalli e laneti, por kurre nga NJERIU. Na mbyti \u201csaktesia\u201d me te cilen thuret e shthuret gjithe jeta shqiptare, as mish, as peshk.<!--more--><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/revistakuvendi.org\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/DIT-LET-16-RAMIZI.png\" rel=\"attachment wp-att-6326\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-medium wp-image-6326\" src=\"http:\/\/revistakuvendi.org\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/DIT-LET-16-RAMIZI-300x201.png\" alt=\"dit-let-16-ramizi\" width=\"300\" height=\"201\" srcset=\"https:\/\/revistakuvendi.org\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/DIT-LET-16-RAMIZI-300x201.png 300w, https:\/\/revistakuvendi.org\/wp-content\/uploads\/2016\/11\/DIT-LET-16-RAMIZI.png 458w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p><strong><em>Prozatori i njohur Ramiz Gjini ne Ditet e Letersise Shqipe ne Michigan<\/em><\/strong><\/p>\n<p><strong><em>Tetor, 2016<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Foli edhe profesori Sadik Bejko, i cili ka shkruar dhe botuar edhe nje liber per poetet martire, Vilson Blloshmi dhe Genc Leka te pushkatuar gjate regjimit komunist. Edhe prof. Bejko na del i \u201csakte\u201d ne te gjitha ato qe ka shkruar e qe vazhdon te shkruaje. Eshte \u201csaktesia\u201d e tij personale, nje \u201csaktesi\u201d e latuar prej profesori dhe poeti, pra, latim prej ustai. Me duhet te perseris, o profesor Bejko, nje reagim timin ne lidhje me kete \u201csaktesine\u201d tende ne reagim, por edhe te gjithe atyre qe mendojne \u201csakte\u201d si ju; \u201cSaktesine\u201d e Dianes ne ekspertizen e saj, \u201csaktesine\u201d e prokuroreve dhe gjykatesve si dhe \u201csaktesine\u201d e krejt atij sistemi monster, ku nen hijen e tij u prishen pothuajse te gjithe, dhe bashke me te gjithe, keq me vjen ta them, por jeni deri diku edhe Ju, e pse jo, ndoshta edhe Une. Pra edhe Diana na del shume e \u201csakte\u201d ne ato qe ka shkruar. Madje edhe prokurori edhe gjykatesit, kane qene shume te \u201csakte\u201d ne perpilimin e shkresave te tyre per t\u2019i cuar drejte vdekjes dy djem nenash ne lule te moshes. Prandaj fli rehat ne ate krah, profesor. Kane vepruar te gjithe sinkron, ne menyre te perpikte. Dhe po ta rropasim mendimin tuaj ne kontekstin e kohes, na del qe edhe Vilsoni dhe Genci, ishin shume te sakte si \u201carmiq te pushtetit popullor\u201d. Tani, nje pyetje, ju lutem: a ishte ai regjim, nje regjim i pushtetit popullor? Nese po, i bie qe ata t\u2019i kishte vrare vete populli. Pra, kjo eshte ajo \u201csaktesia\u201d qe na paraqisni ju e shume te tjere ne kete histori krimi. \u201cSaktesia\u201d me te cilen shkruani nje liber mbi keta martire dhe perpiqeni ta beni te pranueshem, pa prekur asnje emer konkret te zhytur koke e kembe ne kete krim; sepse helbete, kohet kane ndryshuar, pore disa nga ata kriminele, vazhdojme t\u2019i kemi neper kembe. Madje edhe tani pas kaq shume vitesh, duan serish t\u2019i kemi frike. Sepse frika profesor, eshte instikt, ajo zgjohet e kthehet tek une e ti ne cdo rrethane. Lum si ai qe ka kurajon ta vrase ate. Ta vrase pavaresishte nga cdo cmim. Ju perpiqeni te vini ne dyshim dhe te perbaltni aktin njerezor dhe kurajon qytetare te poetit, Agron Tufa, te cilit, vertet mund t\u2019i keni dhene mesim, por qe une, personalisht, nuk mendoj te kete nxene shume prej jush per tu quajt nxenesi juaj. Agron Tufa ka dite te zgjedhe ku me marre, pa llogaritur ate qe ia ka dhene me shumice vete Zoti: talentin. Perse nuk merreni me problemin (me shume moral se sa ligjor), qe shtron poeti Tufa, por merreni me tarafet, qe lidhen me projekte e sterprojekte \u2013 salsice qe pushteti u a var per qafe servileve dhe komformisteve?<\/p>\n<p>Perqasja juaj, sipas se ciles shkrimtarja Culi nuk ka vrare njeriun, por poezine e tij, dhe se nuk e ka dite se po i nxjerr ne prite dy djelmoshat, ben qe te na e rreshtoni edhe ate ne krah te viktimave. Medemek, Diana Culi u nis per mire, por e mori me qafe edhe ate regjimi, sepse nuk ishte ne dieni cfare i priste djemte e nenave. Dhe cila? Nje shkrimtare e formuar dhe gjithashtu shume e informuar. Tani, a mundej qe shkrimtarja, intelektualja dhe qytetarja Diana Culi, te bente nje shkrim \u2013 analize letrare,(jo dhe aq te sakte) me qellimin e mire per t\u2019i shpetuar nga burgu dhe pushkatimi? Pra, po e theksoj, nje shkrim analize dhe jo ekspertize, ne te cilen mblidhen provat e nje krimi, e ku vete ajo qe thirrur si eksperte. Une mendoj se mund ta bente, por nuk deshi ta bente. Perse nuk deshi ta bente? Sepse si bije e nje punonjesi te larte te sigurimit te shtetit, ishte edhe ajo nje ingranazh i makines kriminale, qe bluante jete njerezish te pafajshem. Dhe e fundit, qe ju sugjeroj, profesor, eshte: kur te pini kafen e radhes me Diana Culin, i thuaj qe Shqiperia ka sot njerez, te cilet mendojne qe ajo ka bere nje krim, prej te cilit, nuk mendoj se ka gjasa te shkoje ne burg, por e sigurte eshte, qe nuk do te mund ta pastroje kurre shpirtin. Dhe kjo eshte shume e sakte profesor Bejko.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>NGA RAMIZ GJINI,New Jork Na mbyti kjo \u201csaktesia\u201d me te cilen thuhen te pavertetat, perqeshen reagimet, intrigohen zhvillimet; \u201csaktesia\u201d, qe del nga mendjet e aberruara, te shitura e te perbaltura; \u201csaktesia\u201d qe buron nga profesori, kryetari, deputeti, shefi, poeti, bosi, eksperti, djalli e laneti, por kurre nga NJERIU. Na mbyti \u201csaktesia\u201d me te cilen thuret&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":6521,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-6520","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-letersi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6520","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6520"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6520\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6522,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6520\/revisions\/6522"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6521"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6520"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6520"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6520"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}