{"id":5048,"date":"2015-04-10T02:05:30","date_gmt":"2015-04-10T02:05:30","guid":{"rendered":"http:\/\/revistakuvendi.org\/?p=5048"},"modified":"2015-04-10T02:05:30","modified_gmt":"2015-04-10T02:05:30","slug":"imzot-kacorri-themelues-i-lidhjes-per-atdheun-e-per-thronin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/revistakuvendi.org\/?p=5048","title":{"rendered":"Imzot Ka\u00e7orri themelues i Lidhjes \u201cPer atdheun e per Thronin\u201d"},"content":{"rendered":"<p><strong><em>Nga Ndrek Gjini<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Ne kete shkirm nuk po merrem me figuren e Ismail Bej Vlores dhe kontributin e tij te sterzmadhuar e glorirfikuar deri ne mitizim, (pasi ai qendroj ne Shqiperi pas aktit te \u2018Shpalljes se Pavarsise\u2019 gjithesejt 42 dite). <!--more-->Duke mbajtur positn e Kryeministrit dhe Ministrit te Jashtem, detyra ia donte, Ismail Bej Vlores, te udhetonte neper bote. Pra per rrjedhoje i bie qe (<em>de facto)<\/em>\u00a0me drejtimin dhe punet e asaj qeverie te jete marre Imzot Ka\u00e7orri. Se si kane rrjedhur punet me vone per Ka\u00e7orrin, kjo dihet. Por dihet pak apo aspak rreth jetes dhe veprimtarise se tij. Une po rednis ketu disa fakte. Gjykimin po ia le lexuesit.<\/p>\n<p>Informacione te bollshme jetes dhe veprimtarise atdhetare te Imzot Nikolle Kacorrit japin disa artikuj ne Revisten \u201cLeka\u201d, e cila dilte ne Shkoder para periudhes se komunizmit. Studimi me i plote deri tani, besoj, eshte ai i Imzot Pren Koles me titull \u201d Imzot Nikolle Ka\u00e7orri per mevehtesine e Shqiperise\u201d, i cili eshte botuar ne revisten \u201cShpresa\u201d te Prishtines dhe \u201cZeri i Shen Nikolles\u201d ne Velezhe te Prizrenit.<\/p>\n<p>Imzot Nikolle Kacorri u lind ne vitin 1862 ne fshatin Kre i Bajrakut te Lures. Babai i tij ishte katolik, ndersa nena muslimane. Arqipeshkvi i Durresit Imzot Ambrosio pas nje vizite qe beri ne Lure e mori me vete per ta pergatitur per meshtar.<\/p>\n<p>Ne vitin 1884 mbaroi studimet filozofiko \u2013 teologjike per meshtar dhe u shugurua po te njejtin vit ne Shkoder. Sherbeu ne Delbnisht, pastaj u emerua famullitar ne Durres. Papa i asaj kohe e nderoi me \u201cKryqin e arte\u201d, \u201cPer Kishe dhe Pape\u201d. Po ne kete vit emerohet edhe Ipeshkv. Ne vitet 1905 \u2013 1907 drejtoi kryengritjen kunder turqve ne Kurbin.<\/p>\n<p>Ne vitin 1908 merr pjese ne Kongresin e Manastririt se bashku me At Gjergj Fishten e shume atdhetare te tjere. Fale kontributit te tij dhe te disa klerikeve te tjere katolike ne kete kongres kemi sot nje alfabet latin dhe jo turk apo cirilik. Imzot Nikolle Kacori mori pjese ne Kongresin e Elbasanit i cili synonte te korigjonte imazhin negativ te kongresit te Dibres (korrik 1909) te organizuar prej xhonturqve. Revistes \u201cLeka\u201d flet edhe per gjyqin dhe denimin me disa vjet burg dhe gjobe ne te holla te Nikolle Kacorit, nga regjimi xhonturk i asaj kohe, lajme te cilat i boton dhe gazeta \u201cDielli\u201d.<\/p>\n<p>Ja si shkruan gazeta \u201cDielli\u201d e dates 8.3.1911: \u201cMe 15 te Dhjetorit u kenduen ne gjykatore te Durresit letrat qe paten ardhur te prishura preji temizit te Stambollit, me 17 vazhdoi gjygji perseri pore pa len shum me fole te ndershmin prift atdhetar,dhe pa thirr njeri si deshmitar. E denuan perseri me dy vjet burg e 25 lira gjob. Avokati mbrojtes zoti Talib Efendiu nga Gjirokastra kerkoji te zburgosurit e Don Nikoll Kaqorrit,dhe e bani temiz per se dyti por gjygji nuk e liroji\u201d.<\/p>\n<p>Imzot Nikoll Kaqorri ishte njeri nga arkitektet kryesor te berjes se shtetit te ri Shqiptar. Memorandumi qe ai i dergon Mbretit te Austro Hungaris Franc Jozefit vetem dy jave para se shpalljes se Pavarsise e deshmon kete me se miri.<\/p>\n<p>Sic dihet ne fillim qe vendosur qe pavaresia te shpallej jo ne Vlore, por pikerisht ne Durres, ne qytetin ku Imzot Nikolle Kacorri zhvillonte veprimtarine e tij. Por autoritetet turke lajmeruan telegrafikisht komanden e Janines dhe u pergatit me shpejtesi nje njesi ushtarake turko-greke qe me cdo kusht te mos lejonte realizimin e ketij akti. Xhonturqit madje urdheruan vrasjen e organizatoreve te ketij akti. Ne kete menyre delegatet ne menyre tejet konspirative marrin rrugen e Vlores.<\/p>\n<p>28 Nentor 1912, pasi mberrijne atje shumica e delegateve, ne Vlore mbahet Kuvendi i Pavarsise. Ismail Bej Vlora zgjidhet kryeminister dhe Minister i Puneve te Jashtme, dhe Imzot Nikolle Kacorri nenkryetar i Qeverise.<\/p>\n<p>Me qe Ismail Bej Vlora u zhgjodh edhe si Minister i Puneve te Jashtme pjesen me te madhe te kohes e kalonte jashte Shqiperise, (ai ka qendruar ne Shqipri vec 42 dite), lirisht mund te thuhet se Imzot Nikolle Kacorri , luante rolin e kryeministrit ne Shqiperi.<\/p>\n<p>Ja cfare shkruante me12 nentor 1912 Imzon Nikolle Kacori, ne memorandumin derguar Mbretit te Austro Hungarise Franz Jozefit I: \u201cShume te veshtire e te rrezikshme jane keto dite per ne shqiptaret e per nanen tone Shqiperine qe te kater shtetet e Ballkanve po dojn me e perpi e me coptu\u201d. Dhe te mos harrojme faktin se ky memorandum i qe derguar Mbretit te Austro Hungarise Franz Jozefit I gjashtembedhjete dite para shpalljes se pavaresise se Shqiperise se Shqiperise. Duhet te vihet ne dukje fakti se perve\u00e7 Imzot Nikolle Kacorrit, nenshkrues te ketij memorandumi jane edhe zoterinjte, Mustaf Asim Kruja, Rexhep Mitrovica, Fuad Toptani, Abdi Beu, Murat Toptani, Sali Gjuka dhe Bedri Pejani. Ata pemes ketij memorandui i kerkonin ndihme mbretit te Austro Hungarise qe shteti shqiptar mos te gllaberohet nga sllavet, greket e turqit. Kerkonin te njihej shteti shqiptar \u201cne kater vilajetet e Shqypnise me Kosove, Manastir, Shkoder e Janine\u201d. Ky dokumnet eshte me rendesi pasi ketu jepet edhe numri i shqiptareve qe jetonin ne vitin 1912, mbi tre milione fryme, thuhet ne kete memorandum, dhe qysh atehere u kerkua qe Shqiperia me kater vilajetet te jete neutrale si\u00e7 ishin Zvicra dhe Belgjika.<\/p>\n<p>Pasi qeveria e Ismail Bej Vlores deshtoj, Imzot Nikolle Ka\u00e7orri me Mustafa Krujen, Luigj Gurakuqin, Fahri Gjilanin, Themistokli Germenjin themeluan Lidhjen \u201cPer atdheun e per Thronin\u201d. Me pas imzot Nikolle Kacorri emigroi ne Austri, ku qendroi tri vjet ne Vjen deri sa vdiq me 29 maj 1917.<\/p>\n<p><strong><span style=\"text-decoration: underline;\">Fakte rreth Imzot Kacorrit<\/span><\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Imzot Nikolle Ka\u00e7orri u lind ne vitin 1862 ne fshatin Kre i Bajrakut te Lures<\/li>\n<li>Me 1882 mbaroi kolegjin urban per retorike e gramatike.<\/li>\n<li>Me 1882 \u2013 1888 studion ne Rome ne kolegjin urban duke kryer 4 vjet per gramatike dhe 2 vjet per retorike.<\/li>\n<li>Me\u00a01888-1892\u00a0studioi per teologji, filozofi e shkenca politike ne Universitetin \u201cZeking\u201d te Zyrihut ne Zvicer.<\/li>\n<li>Me 1893 vjen ne Shqiperi e sherben fillimisht meshtar ne Delbnisht.<\/li>\n<li>Me 1893 \u2013 1916 sherben ne arkipeshkvine e Durresit.<\/li>\n<li>Me 1907 kryetar nderi i klubit \u201cVllaznia\u201d.<\/li>\n<li>Me 1909 ne klubin \u201cBashkimi\u201d.<\/li>\n<li>Me 1908 dhe 1909 merr pjese ne kongreset e Manastirit e Elbasanit.<\/li>\n<li>Me 1910 \u2013 1911 u denua me 2 vjet burg \u201cper nxitje kunder ligjeve te shtetit xhonturk\u201d.<\/li>\n<li>Me 1912 i bashkohet nismes se Ismail Bej Vlores. per shpalljen e pavaresise.<\/li>\n<li>Me 1912 delegat i Durresit ne Kuvendin e Vlores.<\/li>\n<li>Me 4 dhjetor 1912 \u2013 30 mars 1913 zevendeskryeminister i qeverise se pare te Shqiperise.<\/li>\n<li>Vdiq ne Vjene me 29 maj 1917.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nga Ndrek Gjini &nbsp; Ne kete shkirm nuk po merrem me figuren e Ismail Bej Vlores dhe kontributin e tij te sterzmadhuar e glorirfikuar deri ne mitizim, (pasi ai qendroj ne Shqiperi pas aktit te \u2018Shpalljes se Pavarsise\u2019 gjithesejt 42 dite).<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":5049,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-5048","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-histori-gjeografi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5048","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5048"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5048\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5050,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5048\/revisions\/5050"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5049"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5048"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5048"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5048"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}