{"id":4969,"date":"2015-03-01T05:32:46","date_gmt":"2015-03-01T05:32:46","guid":{"rendered":"http:\/\/revistakuvendi.org\/?p=4969"},"modified":"2015-03-01T05:32:46","modified_gmt":"2015-03-01T05:32:46","slug":"ne-jetojme-nen-nje-percaktim-kohor-te-matur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/revistakuvendi.org\/?p=4969","title":{"rendered":"Ne jetojme nen nje percaktim kohor te matur"},"content":{"rendered":"<p><strong>Alba Xifaj<\/strong><\/p>\n<p><em><strong>( Shenim per librin poetik : &#8221; Heshtje e kthejllet&#8221; te poetes Enkelejda Kondi )<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Ne jetojme nen nje percaktim kohor te matur nen sekonda, minuta, ore, dite, jave, muaj, vite, te cilat rrjedhin ne te njejtin ritem e me te njejten pakthyeshmeri njesoj per te gjithe, pa perjashtim.<!--more--> Si nje teori konspirative, ajo e relativitetit, gjen strehe pikerisht ne vepren krijuese te nje poeti, nje artshkronjesi, ku koha merr nje tjeter dimension.<br \/>\nTeksa nis udhetimin pas gjurmeve te penes se Enkeledes, perjeton sa gjate ka jetuar kjo poete. Se sa gjate ka jetuar ate dimension kokforte ne pandalshmerine e saj, kohen. Enkeleda gezon luksin qe me shume se kushdo e ka nje poet. Ta veshesh ate cka ne kohe ne perjetojme, me fjale.<\/p>\n<p>I kendon burgut te dashurise:<br \/>\nMe mbylle ne kuadrat<br \/>\nTe heshtjes, vetmise&#8230;<\/p>\n<p>\u2026dhe duhet vetem nje togfjalesh metaforik &#8220;Prangat e arta&#8221; te na valevis neper nje oqean kohor kujtimesh, refleksionesh, dhimbjeje per te na percjellur ne arratisje me forcen e dashurise, dashurise per dashurine:<\/p>\n<p>U \u00e7lirova<br \/>\nIka drejt qiejsh e lire<br \/>\nPervoje e hidhur<br \/>\nPo vetes sime i perkas.<\/p>\n<p>Ky botim poetik eshte nje udhetim plot ngjyra e force shpirterore, ku poetja i kendon dashurise. Thurr e shthurr per te si Penelopa. Dashuria mberrin keshtu:<\/p>\n<p>Erdhe ne qiellin tim<br \/>\nNe boten time<br \/>\nNe heshtjen time<br \/>\nErdhe te zemra ime<br \/>\nQe une t\u2019i besoj perjetsise.<\/p>\n<p>Ajo jeton ne nje te ardhme, e jeton fort edhe kur na kthen mes dritave te qytetit te saj ne te kaluaren e &#8220;nje puthje aty ne park&#8221;<br \/>\nJeton naten, mes yjesh e mekatesh. Jeton vone mes endrrash strukur labirintheve te harreses. Ne mosdashurine per Janarin e ftote e ne prarimin shpirteror vjeshtak. Dhe kur e zeza ngjyre hapsira ka pushtuar, derdh ngjyra e jeton ne nje &#8220;ylber mrekulluar&#8221;<br \/>\nJeton ne dualizem, prane e larg. Ne dhomen &#8220;mes librave pa invetar&#8221;, ku percjell nje vit,\u00a0 kapitur e drobitur ne kalendar pa shifra. Ne zbardhje ditesh e bezdisur nga fytyra buzeqeshjeshtirur, po besimin s&#8217;humb dhe kur roberine takon. Drejt lartesive shpirtin guxon e ngre. E ngop me arome lirie e perhumb ne arome mimozash pranverore.<br \/>\nJeton ne ikje e rikthime. Ne aeroportet qe ngjasojne &#8220;ne buzeqeshje qe thyhen si kristali&#8221;. Lotit te nenes i ben strehe ne poezine e saj e kenges labe i jep ze, atdheut per ti kenduar plot mall e perulje. Jeton si e huaj, ne 2 toke e patoke, por ne nje hapsire ku endrren takoi e thote:<\/p>\n<p>Jam gruaja dhe nena qe kisha enderruar<br \/>\nTani une jam nje enderr e trefishuar.<\/p>\n<p>Mediton dhe mbi vdekjen e amanet le; &#8220;koka te me prehet ne timin dhe&#8221;. Frikes se fundit te botes i perplas ne fytyre shhpresen e nje fillimi te ri.<br \/>\nSepse si\u00e7 poetja thote:<\/p>\n<p>Qyteti kendon meshen e fundit<br \/>\nMe kembanat e kishave ende zgjuar<br \/>\nndersa poeti ecen ne rruge pa fund<br \/>\nLahet qiellit te tij fitimtar.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Alba Xifaj ( Shenim per librin poetik : &#8221; Heshtje e kthejllet&#8221; te poetes Enkelejda Kondi ) Ne jetojme nen nje percaktim kohor te matur nen sekonda, minuta, ore, dite, jave, muaj, vite, te cilat rrjedhin ne te njejtin ritem e me te njejten pakthyeshmeri njesoj per te gjithe, pa perjashtim.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4970,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-4969","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kritike"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4969","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4969"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4969\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4971,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4969\/revisions\/4971"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4970"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4969"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4969"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4969"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}