{"id":4900,"date":"2015-01-23T18:53:49","date_gmt":"2015-01-23T18:53:49","guid":{"rendered":"http:\/\/revistakuvendi.org\/?p=4900"},"modified":"2015-01-23T18:53:49","modified_gmt":"2015-01-23T18:53:49","slug":"shuhet-kapidani-i-fundit-i-mirdites-dede-gjomarkaj","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/revistakuvendi.org\/?p=4900","title":{"rendered":"SHUHET KAPIDANI I FUNDIT I MIRDIT\u00cbS DED\u00cb GJOMARKAJ"},"content":{"rendered":"<p>Shuhet n\u00eb mosh\u00ebn 94-vje\u00e7are Kapidani i fundit i Mirdit\u00ebs, Ded\u00eb Gjomarkaj, n\u00eb sht\u00ebpin\u00eb e tij kapidanore n\u00eb Shkod\u00ebr, t\u00eb cilit i jepet lamtumira nes\u00ebr m\u00eb 24 janar. Ishte djali i fundit i Kapidanit t\u00eb Mirdit\u00ebs, Gjon Markagjoni, q\u00eb gjat\u00eb Luft\u00ebs s\u00eb Dyt\u00eb Bot\u00ebrore emigroi politikisht n\u00eb Rom\u00eb ku dhe vdiq n\u00eb vitet \u201960.<!--more--><\/p>\n<p>Deda me dy motrat e tij, Marten dhe Bardhen, bashk\u00eb me familjar\u00ebt e tjer\u00eb t\u00eb Gjomarkajve e kaloi jet\u00ebn n\u00eb burgje e internime deri n\u00eb vitin 1991, kur u rikthyen n\u00eb sht\u00ebpin\u00eb e tyre n\u00eb Shkod\u00ebr, nd\u00ebrkoh\u00eb q\u00eb sarajet n\u00eb Orosh ishin djegur nga partizan\u00ebt n\u00eb vitin 1944. Kronika e v\u00ebshtir\u00eb e internimit t\u00eb gjat\u00eb t\u00eb Gjomarkajve p\u00ebrshkruhet n\u00eb nj\u00eb lib\u00ebr me kujtime t\u00eb nipit t\u00eb Ded\u00ebs, Gjon Marka Gjoni, me titullin \u201cN\u00eb udh\u00ebn e v\u00ebshtir\u00eb t\u00eb jet\u00ebs\u201d, p\u00ebrkthyer dhe n\u00eb gjermanisht.<\/p>\n<p>At Zef Pllumi ka shkruar se \u201cMirdita nuk mund t\u00eb kuptohet pa Der\u00ebn e Gjomarkajve\u201d, pa\u00e7ka se gjat\u00eb regjimit komunist familja e Gjomarkajve jo vet\u00ebm u p\u00ebrsekutua thell\u00eb, por u nuk u p\u00ebrmend asnj\u00eb nga meritat e saj historike. Vet\u00ebm n\u00eb diaspor\u00ebn e larg\u00ebt, Itali, Amerik\u00eb etj., ku rronte nj\u00eb pjes\u00eb e trungut t\u00eb Gjomarkajve, vazhdonte t\u00eb flitej p\u00ebr rolin e k\u00ebsaj dre princ\u00ebrore p\u00ebr ruajtjen e autonomis\u00eb lokale dhe vet\u00ebqeverisjen krahinore.<\/p>\n<p>Ded\u00eb Gjomarkaj \u201crrnoi p\u00ebr t\u00eb tregue\u201d historit\u00eb dramatike t\u00eb Gjomarkajve, q\u00eb u p\u00ebrsekutuan nga m\u00eb i madhi te m\u00eb i vogli i tyre, me gjith\u00eb gra e f\u00ebmij\u00eb, duke u ndalur ve\u00e7an\u00ebrisht n\u00eb rezistenc\u00ebn antikomuniste t\u00eb Mark Gjomarkajt, v\u00ebllait t\u00eb tij t\u00eb madh q\u00eb u vra n\u00eb vitin 1946, duke vepruar kund\u00ebr regjimit komunist.<\/p>\n<p>Vet\u00eb Deda, nga viti 1944 deri n\u00eb korrikun e vitit 1990, ishte burgosur e d\u00ebnuar kat\u00ebr her\u00eb, kishte b\u00ebr\u00eb tre vite hetuesi, 16 vite burg dhe 31 vite internim. Nj\u00eb \u201cMandel\u00eb\u201d shqiptar i gjall\u00eb deri sot, kur nd\u00ebrroi jet\u00eb. Por pavar\u00ebsisht se kishte kaluar nj\u00eb kalvar t\u00eb jasht\u00ebzakonsh\u00ebm vajtjesh si antikomunist kampion, Deda ishte nj\u00eb tolerant model, q\u00eb rrezatonte fisnik\u00ebrin\u00eb e der\u00ebs s\u00eb tij t\u00eb njohur.<\/p>\n<p>12 vjet m\u00eb par\u00eb, ish-Presidenti Sali Berisha, duke shkruar p\u00ebr vdekjen e nipit t\u00eb Ded\u00eb Gjomarkajt, Gjonit, ish-deputet pas 90-\u00ebs, shprehet se \u201cai ishte trash\u00ebgimtar i nj\u00eb prej familjeve m\u00eb t\u00eb shquara t\u00eb kombit, qytetar i denjt\u00eb, qendrestar i madh dhe i vendosur q\u00eb nuk e mposhti dot kalvari i kampeve dhe burgjeve komuniste\u201d, fjal\u00eb q\u00eb i shkojn\u00eb aq mir\u00eb dhe vet\u00eb ungjit Ded\u00eb, pasi jeta e tyre ishte identike, dhe p\u00ebr faktin se jetuan s\u00eb bashku n\u00eb t\u00eb gjitha kampet e internimit dhe m\u00eb pas n\u00eb liri n\u00eb selin\u00eb e tyre n\u00eb Shkod\u00ebr.<\/p>\n<p><em><strong>Ndue Dedaj<\/strong><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Shuhet n\u00eb mosh\u00ebn 94-vje\u00e7are Kapidani i fundit i Mirdit\u00ebs, Ded\u00eb Gjomarkaj, n\u00eb sht\u00ebpin\u00eb e tij kapidanore n\u00eb Shkod\u00ebr, t\u00eb cilit i jepet lamtumira nes\u00ebr m\u00eb 24 janar. Ishte djali i fundit i Kapidanit t\u00eb Mirdit\u00ebs, Gjon Markagjoni, q\u00eb gjat\u00eb Luft\u00ebs s\u00eb Dyt\u00eb Bot\u00ebrore emigroi politikisht n\u00eb Rom\u00eb ku dhe vdiq n\u00eb vitet \u201960.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":4901,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4900","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-publicistike"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4900","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4900"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4900\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4902,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4900\/revisions\/4902"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/4901"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4900"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4900"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/revistakuvendi.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4900"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}